SJAMANISME

 

 

 

              

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 

 

 

 
 
tilbake til førstesiden

 

Sjamanisme er egentlig en samlebetegnelse på en opprinnelig og

erfaringsrettet åndelig praksis som det finnes spor av på alle kontinenter. 

 

Tradisjonelt sett knyttes sjamanisme til urbefolkninger og liv i nær sameksistens med naturen. Men man kan ane slektskap i ulike former for kunstneriske uttrykk, og gjenkjenne aspekter av den i religionenes indre, mystikken, som vektlegger direkte erfaring.

 

De første som kalte seg filosofer i området rundt Middelhavet var seere, helbredere og poeter og brukte blant annet spesielle grotter hvor de praktiserte en form for neddykking, dvs dype meditative tilstander.

 

Jeg har i mange år vært opptatt av å finne egne ord og uttrykk for den sjamanismen - den måten å praktisere på - som jeg føler er min form.

Ord som slutter på "isme" smaker ikke bra, og heller ikke ytre føringer og begrensninger. Dette er også årsak til navnet "urmedisin". Andre snedige omformuleringer jeg har kommet over er bl.a paleolitisk psykologi, steinaldermedisin etc

 

Det essensielle er for meg den ville kraften.

Dette er noe vi trenger for å skape nye ting, tenke nye tanker, finne frihet.

Det ville er det opprinnelige, som sinnet før tanken.

Vill kan noen ganger oversettes med naturlig.

 

Mer trenger jeg ikke.

Jeg trenger ikke trommer. Men anvender dem av og til, og liker dem.

Intet kostyme, mystisk tilhørighet eller fiksfakserier trengs.

 

Kun evnen til å stoppe opp, og kjenne livet som renner igjennom oss, naturens puls som er grunnlaget for at vi lever.