tilbake til førstesiden

                                    

                                                                                                                                  

                                                 BAKGRUNN

Fra 2002 t.o.m. 2011 deltok jeg på 8 Utesittinger i regi av Ailo Gaup. Utesitting er å bruke naturen i en åndelig praksis. Meditasjon, stillhet, alenetid. Disse utesittingene varte i hovedsak mellom 6 og 8 dager, hvorav 2-4 var alenetid i naturen. Utesitting er blitt selve "hjørnesteinen" i min praksis - det indre arbeidet - og er noe jeg gjør regelmessig. Det kan være lengre opphold på flere døgn i telt i fjellet, kun ei enkel natt, men også det å anvende naturen jevnlig og sitte i stillhet ute.

Fra februar 2003 til september 2005 gikk jeg på Saivo Sjamanskole. Den gang bestod denne utdanningen i sjamanistiske teknikker av 6 samlinger på 5 dager hver. Den har siden endret noe form, men jeg ønsker uansett å anbefale den. Det er Ailo Gaup som står for denne. Han er en samisk forfatter og sjaman, den viktigste inspiratoren og mentoren min, og en god venn.

Når man lærer å lære, kan man lære fra alt. Naturen, drømmer og indre lærere - ens egen sjel, eller Selv - blir så de viktigste lærerne. Hverdagslivet, møter underveis likeså.

Store læremestre kan ta noe av den samme formen som naturen. De kan være kraftfulle og sammensatte, men likevel "tomme", dvs de slipper deg, holder deg ikke fast, men lar deg finne din egen form. Jeg tror dette er målet vi beveger oss mot - å bli som naturen. Romme hele spekteret, men ikke klamre, manipulere, eller la det lille jeg`ets agendaer få styre.

Andre inspiratorer som jeg har gått på kurs med er William Bloom, Audun Myskja og Eirik Myrhaug. Gode kunnskaper har jeg fått med meg fra disse fine menneskene. I tillegg har jeg deltatt på seremonier med indianske og nepalesiske sjamaner, og mottatt impulser fra samiske tradisjonsbærere, og ikke minst en rekke venner og medpraktiserende.

Underveis har jeg vært innom flere bevegelses- og selvhelbredende systemer, som yoga og qigong. Dette har gitt mye, og er fortsatt en kilde til inspirasjon og ny læring.

Jeg har sans for godt lesestoff, både god skjønnlitteratur og de store, tidløse visdomsklassikerne. Spesielt sans har jeg for det som gjerne kalles "the perennial philosophy" - med det menes en felles fundamental kime av indre visdom som kan gjenkjennes i ulike mystiske tradisjoner. "Mystikk" betyr i denne sammenheng de tradisjonene som er orientert rundt direkte erfaring, istedet for tro og dogmer.

Disse tingene uttrykker hovedsaklig den ytre siden av bakgrunnen min. Den indre siden - drømmer, visjoner, erfaringer fra tidlig i livet og de indre veilederne - er minst like viktige.

Et eksempel på erfaringer med "drømmetiden" kan du lese her.