tilbake

 

 

                              Meditasjonsgrupper

 

 

Jeg holder grupper i forskjellige format.

I naturen: utesittinger, nattesittinger.

Trommesirkler og grupper med fokus på stille meditasjon.

 

På en meditasjonskveld inngår ofte enkle bevegelsesøvelser for å riste løs og åpne for flyt.

 

Kveldsgrupper på 2-3 timer (lokalt på Helgeland) eller kurs over flere dager. 

 

 

                                Hva er meditasjon?

 

 

Det fins mange meditasjonsformer, men i hovedsak kan man dele meditasjonspraksis i tre grunnleggende innfallsmåter:

 

  - Energiarbeid. Å jobbe med pust og konsentrasjon med fokus på å påvirke kropp og sinn. Ved å "modulere" energien i kroppen, påvirkes også sinnet og innsikt og ro kan komme. 

 

  - Indre reise. F.eks guidede meditasjoner, trommereiser.

 

  - Naturlig meditasjon. Oppmerksomhet i nuet. Væren. Å la alle ting komme og gå, uten å manipulere prosessen. Dette er for meg meditasjon (se også her)

 

Jeg jobber med alle disse tre innfallsvinklene, noen ganger klart atskilt, andre ganger med glidende overganger.

 

 

 

                              Er meditasjon "flukt"?

 

 

Jeg har hørt at for noen betyr ordet meditasjon "flukt". Meditasjon som indre reise kan kalles en form for "magisk flukt", i den forstand at det er en reise og at den kan oppleves som intens. Hvorvidt resultatet av denne flukten på sikt kan regnes som "positivt" eller "negativt", avhenger av forskjellig. Her følger noen betraktninger. 

 

Den indre flukten kan være en enormt lærerik og nærende  erfaring av et levende mytelandskap. Da dreier det seg om en eldgammel erfaringsmåte som er uerstattelig i skjønnhet og potensiale. Å møte den dypere virkeligheten gjennom bilder - et langt eldre og mer opprinnelig språk enn ord.

 

Men meditasjon som indre flukt kan også bli en form for dagdrømming, illusjoner, å snu seg vekk fra det som roper om oppmerksomhet, her og nå. Det kan være å "speise ut", flykte fra kropp og realiteter. Det er realistisk å tro at begge disse mulighetene kan virke i de fleste av oss og at det kreves en viss oppmerksomhet og skjelneevne for å ha en fruktbar indre praksis. 

 

Med litt erfaring kan man nokså lett skille mellom disse to, og det viktigste kjennetegnet er følelsen. Dagdrømming og illusjons-snekring gir en tung og apatisk følelse. Den indre visjonserfaringen er derimot høy, lett og gir oftest en dypt tilfredstillende følelse av næring til hele ens vesen. Så noe vekker oss, mens andre ting holder oss i søvnen.

 

 

På grunnlag av dette opplever jeg det vi kan kalle naturlig meditasjon - å se den som ser - som det  essensielle.

 

Den viktigste evnen vi kan besitte er skjelneevnen.

Av dette følger det at for å ha evnen til å gjøre reelle erkjennelser - for å vite - må man lære å bevisst passere "jeg-følelsen".

Dette må være det viktigste vi kan lære. Og de grunnleggende trinnene på den veien er forbløffende enkle.